Show more

Ungen, av Oskar Braaten, 1911.
Hønse-Lovisa på Sagene i Oslo tar seg av enslige mødre og prøver å forhindre dem i å selge bort barna sine til rike vestkantfamilier. Denne ble for sentimental og moralistisk for meg. Ikke at det er noe galt med det å tegne karakterskisser med få setninger som er så klare at du umiddelbart føler noe for dem. Det fungerer i starten og drar meg rett inn i fortellingen. Men det bare bygger på seg til det blir for mye. Det slutter med at Hønse-Lovisa manipulerer en av mødrene til å tro at hun har lyktes med å adoptere bort barnet sitt, og deretter driver henne dypere og dypere ned i fortvilelsen, for så å avsløre at barnet fremdeles er der. Et sadistisk mind game hvor moralen er at selv om du er en fattig, enslig mor, og barnets far bare går rundt og drikker og stjeler, så må du for guds skyld aldri tenke tanken om å adoptere det bort. For båndet mellom mor og barn er hellig og ubrytelig. Adopsjon er galt og dumt og du kommer til å angre på det og drikke deg i hjel etterpå.
- Ok, men hun er jo faktisk ekstremt fattig?
- Adopsjon er GALT!
Ok. Det er litt rart dette. Moralen man kunne ha funnet her er at det er for gæli at enslige mødre behandles som dritt og ikke får noen annen hjelp enn fra en snill men rar og småpsykotisk hønsedame. Kanskje man skulle hatt noen velferdstjenester for sånt. Men mot slutten er alt dette borte, og det eneste Braaten er opptatt av er at Du Må Aldri Adopere Bort Et Barn. Uansett, jeg hørte dette skuespillet som lydbok fra Storytel. Det er bare én stemme her, men hun er til gjengjeld så flink at det ikke gjør noe. Språket er det beste med dette skuespillet, og hun gjør en veldig god jobb til å være alene om fremførelsen.

Heh, det skulle selvsagt vært brå død, ikke bra død. Autocorrect! For bra død må vi nok enda lenger tilbake i tid, til sagnene.

Show thread

#litteratur I dag kom eg over #Catullus#latin. Frå dikt nr. 5:

"Soles occidere et redire possunt:
nobis, cum semel occidit brevis lux,
nox est perpetua una dormienda."

Vakkert både på latin og norsk, her ved Sigmund Skard:

"Soler glader, og ris på nytt or havet;
Vi, når dagen vår hastig ut har brunne,
søv i æva og aldri meir skal vakna."

#litteratur: I dag har eg lyst til å gjera dykk merksame på den vesle, men høgst varierte diktsamlinga "Skot på gamal stuv" av Johannes Gjerdåker. Her er eigne dikt saman med gjendiktingar frå nesten overalt. Gjerdåker har eit fabelaktig øyra for å overføre dikt mellom språk, og lærte seg persisk(!) for å kunna gjendikte Hafiz og Omar Khayyam - les dei i boka. Takk vere vårt eige bibliotekvesen kan de lesa denne vesle skatten med ein gong! nb.no/items/752ab4ca0a38a5de12

Folket på Innhaug, av Anne Karin Elstad, 1976.
Bonderoman om hardt arbeid, bra død, skam og andre trøndertradisjoner på begynnelsen av 1800-tallet. Dette er en sjanger jeg ikke har lest så mye av. Jeg ser alltid for meg, hvor mye kan det skje på en gård liksom? Og hvis de skal være tro mot virkeligheten, må slike romaner ha mye til felles. Men det er noe med at de beste forfatterne utfolder seg innenfor strenge rammer, og skaper noe unikt der ingen skulle tru at osv. I fjord leste jeg Medmenneske av Olav Duun, som var god, men de bitre personkonfliktene i den var så gjenkjennelige at det nesten ble for lett å sette meg inn i det. Elstad får frem bedre hvor fremmed verdenen hun skriver om er. Handlingen balanserer mellom det som kulturelle endringer har gjort ugjenkjennelig og det som er evig og allment. Ofte på en og samme tid, som når vi ser hvordan gjerningsmannen og offeret tenker om en voldtekt. Aggresjonen og skammen er evig, men den kulturelle konteksten de bruker for å forstå hendelsen er fjern. Dette er en trist men fin bok. Fant den på et loppemarked i fjor, og hvis jeg snubler over oppfølgeren en dag plukker jeg nok opp den også.

Her er noen av bøkene jeg fant på Deichman-loppemarkedet i går. Halvparten gamle reiseskildringer, som sikkert er den beste sjangeren å finne på loppemarkeder. Gamle fagbøker er utdaterte, gamle reiseskildringer blir bare bedre med årene.

Show thread

Det var kø for å komme til køen inn på loppemarkedet på Deichmanske bibliotek i Oslo i dag. God stemning i køen og et fint farvel med det gamle bygget.

Det store puslespillet av Hans Johan Sagrusten, 2014/19.
Lettfattet om bibelmanuskriptene som har overlevd til vår tid. Hvor og når de kommer fra, og hvordan forskere bruker dem for å gjenskape originalteksten. Fikk denne i julegave fra en som kjenner meg godt nok til å vite at jeg synes bibelhistorie er spennende, men var usikker på om jeg kanskje visste alt dette fra før. Det gjorde jeg ikke, det jeg har lest har handlet mer om innholdet. Denne fokuserer på manuskriptene som fysiske objekter, hvordan de har overlevd og blitt funnet, og hva de forteller oss om selve teksten. Boka har en kristen forfatter, uten at det gjør noe som helst. I bibelforskningen er det bred enighet mellom kristne og ikke-kristne forskere om ganske mye, så som at manuskriptene gir oss et godt bilde av hvordan nytestamentet så ut opprinnelig. Det er mange små forskjeller i manuskriptene, men de er enige om så mye så langt tilbake i tid at det neppe har skjedd store endringer siden de ble skrevet. Slutten av markusevangeliet og "la den som er uten synd kaste den første stein"-fortellingen er blant de få store unntakene. Dette er uansett en fin bok. Går ikke i dybden på noe, men formidler en nerdete entusiasme for faget som smitter.

Hei alle sammen. Jeg heter Loki og er en norsk student. Jeg studerte norsk ved UCLA i USA og UiO i Norge. Jeg ble uteksaminert i 2015 og ønsker å trene norsk mer. Jeg leser Harry Potter akkurat nå, og snakker norsk med svenske venner. Jeg bor i Los Angeles og jobber i TV på CBS.

Når jeg anbefaler Chestertons Eugenics and Other Evils er det normalt på tross av oppgjøret med eugenikk, som jo ikke er så aktuelt nå som for hundre år siden. Det er mest av alt en god bok om umenneskeliggøring av fattige. Men akkurat i dag får jeg gjøre et unntak og anbefale den for eugenikkangrepet også. gutenberg.org/ebooks/25308

Gå inn i din tid: Thomas Hylland Eriksen i samtale med Dag Herbjørnsrud, 2019.

En løs prat om Norge, verden, og alt Hylland Eriksen har ment noe om, tiår for tiår fra 1980-tallet til i dag. Jeg var en fan av THE på 1990-tallet, og uenig på 2000-tallet. I dag tenker jeg at han er smartere og mer nyansert enn nesten alle som har kritiserte ham, men samtidig har store svakheter. Noe av det er guruproblemet alle som synser bredt lider av: At viljen til å mene strekker seg lenger enn evnen, og siden THE kan eksepsjonelt mye, blir problemet ekstra synlig i hans tilfelle. Men hvem vil kaste den første steinen der, liksom?

Men det er også noe annet som skurrer, en følelse av at det å gå inn i vår tid er nettopp det han sliter litt med å gjøre her. Problemet forsterkes av Herbjørnsrud, som jeg oppfatter som lettvint og veldig på hugget, som en utgave av THE som fortsatt har noe å bevise, selv om han også er smartere enn mange av kritikerne sine. Han tar mye plass i boka, og det fungerer ikke så bra. Kanskje er det et generasjonsproblem, at de begge er fra noenlunde samme generasjon, og sammen ikke klarer å rive seg ut av blindsonene dette fører til? Jeg tror en intervjuer fra en yngre generasjon, med flere kritiske spørsmål og mindre behov for å ta opp plass, ville fått mer ut av THE. For du skal aldri undervurdere denne fyren.

Åja.

Leser masse SFF på engelsk. Masse. Leckie, Jemisin, Bujold, Stephenson, etc.

Prøver nå å lese mer norsk for å gjenvinne språkfølelsen og muligens også skriveevnen. Liker språk og humrenivå hos Matias Faldbakken, Mads Rage, Stig Sæterbakken, um. Bringsværd/Bing/Hansen. Norsk oversettelse av Corto Maltese.

Tar gjerne imot anbefalinger generert ut fra disse!

Også veldig begeistret for sakprosa om snevre tema, gjerne ymse havdyr eller medisin.

Kjære bokgruven:
Jeg vil gjerne lese Sæterbakkens oversettelse av Teratologens ‘Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen’. Deichman har den ikke, og den er ikke å finne i bokhandel. Har du et eksemplar jeg kan få kjøpe eller låne? (Jeg er noenlunde veloppdragen og osloboende, for hva det er verd.)

(Det er Sæterbakkens oversettelse/gjendiktning jeg er interessert i, mer enn den svenske originalteksten.)

Beslutningen min om at alle nye brukere i bokgruven må godkjennes ble endelig belønnet: Der kom det første forsøket på en spamkonto!

Fin introduksjon til Mastodon. github.com/joyeusenoelle/Guide Spesielt denne: "How do I establish my brand's presence on Mastodon? The short answer: Please don't."

Men det er vel uunngåelig at også fødiverset blir invadert av kommunikasjonsrådgivere, hvis det tar av.

#litteratur #filosofi Eg les "Nilen - historiens elv" av Terje Tvedt. Han omtalar den franske forfattaren Gustave Flaubert, og sitatet er vakkert nok til å dele:

"Rent filosofisk og eksistensielt mente han at *ordning* innebar en fordømmende og prippen holdning til menneskets tilstand og motvirket den åpenhet og fravær av rigiditet og regler mennesket burde tilstrebe."

Godt sagt!

Bøker gir meg glede. Elsker å lese og synes bøker er den beste gave.

Er ganske altlesende - cellulose, ebøker og lydbøker.

Alle sjangre, men mest skjønnlitteratur. For tiden er jeg spesielt opptatt av kvinnestemmer. Ali Smith er min store favoritt.

Stor forkjærlighet for sci-fi og fantasy, spesielt Neil Gaiman (Neil for President) og Stephen King.

Er veldig glad i lyrikk og skriver litt selv (ikke publisert).

Synes tegneserier er er kult medium, men sliter med å lese dem. Kan dette være en egen slags dysleksi? Leser godt forøvrig.

Har aldri lest en biografi. Det frister ikke, men jeg lar meg kanskje overbevise hvis noen kan anbefale noe kjempebra?

Show more
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.