Follow

Mitt liv som oppdagelsesreisende, av Sven Hedin, 1943.

Hedin reiste på flere ekspedisjoner til Sentral-Asia i årene rundt 1900, blant annet til Øst-Turkestan og Tibet. Dette er områder jeg vet lite om, og jeg har heller ikke noe forhold til Hedin, og det at alt her er nytt for meg gjør fortellingen om disse reisene enda mer eventyrlig. Boka er vanskelig å legge fra seg. Her er det vanskelige fjellpasskrysninger og endeløse ørkenkaravaner hvor deltagerne faller fra en etter til en helt til Hedin ender opp krabbende mot en liten vannpytt. Mest spennende er forsøkene på å utforske de hvite flekkene på kartet i Tibet, hvor europeere av forståelige grunner var uønsket. Hedin prøver gang på gang, fra ulike retninger, og leker katt og mus med tibetanerne. Han er en ganske frekk gjest som bruker trusler og list, og også leker skjødesløst med den geopolitiske balansen i området, kun for å oppfylle sitt eget begjær etter å være den første europeer som krysser en eller annen dal. Men ellers har en relativt respektfull og nysgjerrig innstilling til folkene han treffer. Det er en stor kontrast mellom dette og den stokk dumme orientalismen i Hedin-fanboyen Georg Wasmuth Sejersteds bok om Midtøsten fra samme serie, som jeg skrev om for litt siden: bokgruven.no/@bjornstark/10397

Derfor er det trist å se at Hedin endte opp som nazist: snl.no/Sven_Anders_Hedin Men det er vel en del av forklaringen på at også denne reiseskildringen slapp gjennom sensuren og ble utgitt på NS-forlaget Blix i serien Under alle himmelstrøk. Dette er den siste boka jeg har fra denne serien. Tror jeg snart har gått tom for gamle reiseskildringer nå.

· · Web · 1 · 1 · 2

@bjornstark
I Dag og tid denne uka forteller Morten Strøksnes om et møte mellom Sigrid Undset og Sven Hedin i 1940.

Sign in to participate in the conversation
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.