Follow

The Utopia of Rules: On Technology, Stupidity, and the Secret Joys of Bureaucracy av David Graeber, 2015.

Tre essays om byråkrati og makt. Det første og beste av dem prøver å vise hvorfor byråkratiske systemer er "dumme", dvs oppfattes som absurde av de som er i kontakt med dem. Han ser på byråkratier som en måte å forvalte dype maktforskjeller som på det dypeste nivået bygger på muligheten for vold. Jeg har makt, status, penger, du har ikke, og selv om vi er fredelige begge to, så er det usagte potensialet for voldsbruk som opprettholde forskjellen. Poenget hans er at slik makt er en slags anti-kommunikasjon som gjør det mulig å få viljen din uten å forstå motparten. Rike og mektige kan trygt være dumme, de behøver ikke å forstå tjenerne og undersåttene sine. Disse må på sin side være smarte, de er pent nødt til å forstå de mektige herskerne sine for å klare seg. Det samme gjelder forholdet mellom menn og kvinner, etniske majoriter og minoriteter osv. Graeber ser på byråkratier som en måte å pakke inn og forvalte disse strukturene på. De er dumme fordi de gjenspeiler dumheten til de som setter premissene for systemet. Den fattige som ber systemet om hjelp møter en formalisert utgave av de vellykketes tro på at de fattige er late og må strammes opp. En tro som bare er mulig fordi de ikke behøver å forstå hvordan livet på bunnen egentlig ser ut.

Graeber ser ikke noen viktig forskjell mellom byråkratiske systemer i det offentlige og i store private selskaper, noe han også utdyper i boka Bullshit Jobs. Det er en myte at private og det offentlige opererer er så forskjellige. Alle store organisasjoner har den samme ledelsesmetodikken. Han formulerer også det han kaller liberalismens jernlov: Alle reformer som skal deregulere et system, ender opp med å øke antallet byråkrater og mengden med papirarbeid.

Det andre essayet spør hvorfor science fiction-drømmene fra 1960-tallet aldri ble virkelighet, i motsetning til de fra 1900. Graeber peker på faktorer som gjør at bare bestemte former for innovasjon i dag er mulig. Du kan få oppfinnelser som gjør deg til en mer produktiv kontorarbeider, men ikke oppfinnelser som setter oss fri på mer grunnleggende måter.

Det tredje handler om hva som gjør byråkratiet så attraktivt tross at det ofte er absurd. Graeber peker bl.a. på fantasylitteraturen som en slags ideologisk vaksine: Slik ser en verden uten byråkrati ut, det er heroisk og spennende men jeg vil ikke bo der selv, jeg vil heller søke tilflukt i et trygt og rasjonelt system.

Disse to overbeviser meg mindre enn det første, men er likevel interessante. Jeg liker Graeber. Av de tre bøkene hans jeg har lest vil jeg si at Debt er best og viktigste, Bullshit Jobs den som engasjerer meg mest personlig, men Utopia of Rules er nok likevel bedre.

· · Web · 0 · 4 · 4
Sign in to participate in the conversation
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.