Follow

En kvinnes eventyr i Asia av Audrey Harris, 1942. Eller Eastern Visas, som det heter bedre på engelsk. Dette er en av favorittene blant alle reiseskildringene jeg har lest i det siste, og det er spesielt morsomt å lese den opp mot Max Reischs bok Transasia: bokgruven.no/@bjornstark/10382 Reisch og Harris reiste til Asia omtrent på samme tid, i 1935/36, men der Reisch holder seg så tett som mulig til europeere og kolonimaktenes infrastruktur, gjør Harris sitt beste for å slippe bort fra alt hun er vant med. Hun starter med den transsibirske jernbanen gjennom Sovjetunionen, og tilbringer resten av boka i Kina, Japan og Korea. Hun reiser enkelt, tar sjanser, og hopper uti ting som en ekte eventyrer. Det som gjør dette ekstra gøy er at hun nettopp ikke vet hva hun driver med, men prøver likevel, som når hun på toget i Kina gjemmer seg bort for å lære å bruke spisepinner, og maten flyr i alle retninger.

Harris er relativt fordomsfri til tiden å være. Bildet jeg sitter igjen med er egentlig litt som Patrick Leigh Fermor, briten som vandret til Istanbul (også på 1930-tallet!) og skrev om det i Gavenes tid. Fermor er en bedre forfatter, men ellers har de mye til felles. De reiser enkelt, er nysgjerrige og eventyrlystne, og bærer tydeligvis med seg en slags sofistikert britisk overklasseaura som gir dem innpass blant rike og mektige. Fermor sjarmerer seg inn hos lavadelfamilier langs Donau. Harris får seg mektige japanske venner som gjør det mulig for henne å reise dit hun vil i Kina. Det betyr ikke at hun ser Asia med japanske øyne, hun er tvert i mot kritisk til måten de behandler kinesere og koreanere på.

Boka er også en fin kontrast til Paul Therouxs The Great Railway Bazaar, hvor deler av reiseruta er den samme. Theroux er også en bedre forfatter, men jeg får ikke inntrykk av at han egentlig har det _gøy_ når han reiser. Det er lite glede i de bøkene hans jeg har lest. Det er det her. Dette er ren eventyrlyst.

Har i det siste stort sett bare lest gamle reiseskildringer jeg har funnet brukt. Nesten alle gitt ut under krigen. Får meg til å lure på om det ble gitt ut ekstra mange reiseskildringer da, og var det myndighetene eller interesse fra leserne som var årsaken?

Show thread
Sign in to participate in the conversation
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.