Den siste revejakta av Ingvar Ambjørnsen (1983).
Smågangsterdrama fra hasjpushermiljøet på slutten av 1970-tallet. Jeg er ikke glad i krim eller gangsterhistorier, men jeg gjør et unntak for en minisjanger jeg tenker på som Dirty Oslo 1980. En blanding av skittenrealisme og thrilleroverdrivelser som er plassert i gater jeg kjenner veldig godt, men i en tid som er akkurat fjern nok til at det føles som en alternativ virkelighet. Fantes det en gang et Oslo hvor parkene var fulle av "freaker" som snakket om "bøffing" og "gall" mens de sjonglerte halvhjerta forhold til ålreite "skrepper"? Aner ikke, men jeg elsker denne uvirkelighetssfølelsen, hvor det er de mest åpenbare overdrivelsene (avanserte heroindrap, tortur i skogen) som fremstår mest gjenkjennelige, fordi de er allmenne klisjeer, mens det mest nære og hverdagslige er som fra en fordreid parallell virkelighet.

Follow

En annen slik roman jeg leste i fjor var Hvit som snø av Jon Michelet fra 1980. Den har noen ekstra beske osloskildringer, som denne om Grønland. Men det som slo meg mest i den er at deler av handlingen foregår i en forfallen, tydeligvis billig leilighet ... som ligger hundre meter fra Karl Johan.

Men i likhet med revejakta er scenene i skogen helt gjenkjennelige. Noen ting endrer seg, andre ting ikke.

@bjornstark Forfatteren bodde i en forfallen, billig leilighet 100 m fra Karl Johan. Var innom der, Kristian 4.s gate, loftshybel og skrivestue.

@hogrim Haha jøss. Jeg tror det var den adressen i boka også.

Sign in to participate in the conversation
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.