Follow

Nettopp ferdig med en pop-psykologibok med 1 tips til hvordan man blir lykkeligere.

Kjøpte den egentlig fordi den er anbefalt av Sam Harris, og jeg trodde den handlet om buddhisme. Ble skuffet. Slike pop-psykologibøker finnes det for mange identiske kopier av.

Men det fine var at jeg kom i prat med en russisk frøken som leste den samme boken, og det førte til en liten bokklubb hvor vi diskuterte innholdet. Frister til gjentakelse. (Her er det greit med et anti-bibliotek å trekke fra).

Konklusjonen i den litt for lange boken er at vi mennesker er elendige til å huske hva som gjorde oss lykkelige i fortiden, og til å forutsi hva som gjør oss lykkelige i fremtiden (tenk bare på hvordan vi jager etter status/penger osv.)

Han mener at hvis vi vil vite om noe vil gjøre oss lykkelige eller ikke, så bør vi spørre noen som befinner seg i den situasjonen nå. Deres lykkenivå vil i stor grad samsvare med vårt i samme situasjon.

Det er for så vidt greit.
Men jeg synes ikke at han tar nok hensyn til "the remembering self". Hva man føler nå er ikke alltid det viktigste på lang sikt. En ubehagelig opplevelse kan oppleves positivt etterpå, og det bærer du med deg hele livet.

Helt ok bok, men kunne ha vært på 30 sider. Det gjelder mange bøker.

@Slart1 Ja det er en god innvending. Lykkeforskere driver vel med det, de ber folk notere ned hvor glade de er når de gjør ulike ting gjennom dagen. Og det gir sikkert svar på en del spørsmål. Men det må fortsatt settes inn i et større system av filosofi, psykologi, ideologi. Så som at noen vonde ting ikke er så fæle hvis den som opplever dem ser en større mening i det. Eller det et selv om penger ikke gjør folk lykkelige så utsetter fravær av penger deg for ting som gjør deg ulykkelig.

@bjornstark Enig.

Jeg oppfattet det som at han ser på positive tilbakeblikk på vanskelige hendelser som en glitch som vil få oss til å ta dårlige valg i fremtiden.

Men jeg tenker at man bare kan omfavne dette.

Jeg har selv vært på en ferie hvor jeg hadde det helt forferdelig store deler av tiden. Men nå sitter jeg egentlig igjen med flest positive minner, og jeg er glad for at jeg dro. Og bra er det :)

Og som du sier: Mange som har gått gjennom svært traumatiske eller tunge perioder, føler også at de har vokst som mennesker på det, og at de ikke ville ha vært det foruten.

Sign in to participate in the conversation
Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.