Bønn for Tsjernobyl

Temaet har aldri interessert meg før serien på HBO, og da jeg kom i fare for å fortelle en hviterusser at Norge ble hardt rammet av avfall fra Tsjernobyl, så forstod jeg at jeg ikke hadde nok kunnskap om emnet.

Så jeg plukket ned denne boken fra anti-biblioteket mitt.

Det er en veldig sterk bok som absolutt har fortjent prisene den har fått. Det er ikke mange bøker som klarer å tvinge frem tårer hos meg.

Jeg tror det er vanskelig for oss nordmenn å fatte hvor mye elendighet og lidelse våre med-europeere har levd gjennom i øst.

Samtidig fikk den meg til å tenke på lidelses-voyerisme, som jeg kanskje er en deltaker i selv. Min serbiske venninne har flere ganger kommentert hvordan enkelte nordmenn finner hennes grusomme opplevelser "interessante" og "spennende". Vi har det kanskje så godt at vi vil bruke andres lidelser som en dannelsesreise.

Det samme opplever mennesker fra Tsjernobyl i Hviterussland. De blir sett på som interessante vesener, og føler jeg fremmedgjort. Og det fikk meg til å tenke på om jeg gjør det samme. (Leser f.eks. en annen bok om Holodomor nå).

Uansett, les boken. Vi vet for lite om hviterusserne.

Leste The Darkening Age. Interessant, men veldig ensidig bok om kristendommens seier over antikkens Europa.

Hun klarer dels å formidle en sorg over kulturen som gikk tapt, og skriver mye spennende og morsomt om hvordan overgangen til kristendommen gikk for seg.

Men det blir litt vanskelig å ta helt på alvor når hun skriver så polemisk.

Morsomt å lese Celsus', Galens og andre filosofers angrep på kristendommen. De antikke gav seg ikke uten kamp. De hadde blitt store på YouTube.

"The divine scriptures were, Celsus said, rubbish; the story of the Garden of Eden was ‘very silly’ and Moses ‘had no idea’ about the true nature of the world. The ‘prophecies’ that had predicted Jesus’s coming were also a nonsense, since ‘the prophecies could be applied to thousands of others far more plausibly than to Jesus’. Judgement Day also came in for scorn. How precisely, asked Celsus, was this going to work? Cherished Christian beliefs were dismissed as being the sort of tales that ‘a drunken old woman would have been ashamed to sing . . . to lull a little child to sleep’"

Og lo høyt av historiene de stakkars romerske guvernørene som måtte hanskes med martyrlystne kristne.

In fact, all over the empire, Romans are frustratingly unwilling to play their role as bloodthirsty martyr-makers. Many even refuse to execute Christians when they arrive in front of them. Arrius Antoninus was a Roman governor of Asia who in the late second century had executed a number of Christians in his province. He was perhaps unprepared for what came next. Instead of fleeing, local Christians suddenly turned up and, in one large mob, presented themselves before him. Antoninus did indeed dutifully kill a few (presumably there is only so much temptation a Roman can stand) but rather than dispatching the rest with pleasure, he turned to them with what, even with the passage of almost two millennia, sounds unmistakably like exasperation. ‘Oh you ghastly people,’ he said. ‘If you want to die you have cliffs you can jump off and nooses to hang yourself with.’

Verdt å lese, men jeg må lese Tom Hollands Dominion for å få en liten motvekt :)

Peter boosted

More from Less av Andrew McAfee, 2019
Begynte på denne etter anbefaling fra en mer optimistisk kollega. Argumenterer for at verden blir stadig flinkere til å bruke ressurser effektivt, så vekst og kapitalisme står ikke i konflikt med bærekraft. Det er mye rart med den tredjedelen/halvparten jeg orket å lese. Overfladisk hurtiggjennomgang av ulike teorier som har advart mot overforbruk av ressurser, som f.eks. oppsummerer Malthus og Jevons og Club of Rome, og så hopper rett fram til at de tok feil, i stedet for den mer interessante lærdommen: At modellene kan være riktige men at andre faktorer har reddet oss, så det interessante spørsmålet er om de vil fortsette å gjøre det. Malthus er lett å forklare, så da gjør han det, men han går ikke inn i de mer kompliserte ressursteoriene. Jeg skjønner ikke at man kan være interessert i temaet uten å mene at det er verdt å bruke plass på dette, selv om det bare er for å avvise teorien. Jeg holder på med en god bok om økonomi nå som har et klart standpunkt, men som samtidig tar ideene den kritiserer på alvor, og forklarer dem grundig. Det er en seriøs bok, dette er mer "kjapp bok som gjør deg glad" fra Fremskrittskirken.

Jeg kom aldri til slutten, så det kan hende jeg har oversett noe bra, men hvis denne tråden fra Jason Hickel stemmer har han begått en stor tabbe ved å ikke inkludere outsourcet ressursforbruk. Jeg hadde en mistanke om det, men jeg antok egentlig at han selvsagt ville si noe om dette senere i boka.
twitter.com/jasonhickel/status

Nettopp ferdig med en pop-psykologibok med 1 tips til hvordan man blir lykkeligere.

Kjøpte den egentlig fordi den er anbefalt av Sam Harris, og jeg trodde den handlet om buddhisme. Ble skuffet. Slike pop-psykologibøker finnes det for mange identiske kopier av.

Men det fine var at jeg kom i prat med en russisk frøken som leste den samme boken, og det førte til en liten bokklubb hvor vi diskuterte innholdet. Frister til gjentakelse. (Her er det greit med et anti-bibliotek å trekke fra).

Konklusjonen i den litt for lange boken er at vi mennesker er elendige til å huske hva som gjorde oss lykkelige i fortiden, og til å forutsi hva som gjør oss lykkelige i fremtiden (tenk bare på hvordan vi jager etter status/penger osv.)

Han mener at hvis vi vil vite om noe vil gjøre oss lykkelige eller ikke, så bør vi spørre noen som befinner seg i den situasjonen nå. Deres lykkenivå vil i stor grad samsvare med vårt i samme situasjon.

Det er for så vidt greit.
Men jeg synes ikke at han tar nok hensyn til "the remembering self". Hva man føler nå er ikke alltid det viktigste på lang sikt. En ubehagelig opplevelse kan oppleves positivt etterpå, og det bærer du med deg hele livet.

Helt ok bok, men kunne ha vært på 30 sider. Det gjelder mange bøker.

Peter boosted

Jepp, helt greit å kjøpe flere bøker enn man leser: "The antilibrary's value stems from how it challenges our self-estimation by providing a constant, niggling reminder of all we don't know. The titles lining my own home remind me that I know little to nothing about cryptography, the evolution of feathers, Italian folklore, illicit drug use in the Third Reich, and whatever entomophagy is."

bigthink.com/personal-growth/d

Leser Senecas brev skrevet for ca. 2000 år siden. Fulle av gode råd og betraktninger, og fascinerende relevant i dag, tross kulturkløften. Vi mennesker har ikke forandret oss mye. Det som overrasker meg mest, er kanskje nestekjærligheten.

Kommer til å lese mye mer gammel visdom fremover. Noen som har tips til andre forfattere enn stoikerne?

Bokgruven

Et sted for folk som liker å lese og snakke om bøker.